Vi legger bak oss et heldigitalt år hvor alle har blitt tvunget til å tenke nytt, også politikerne og de politiske partiene. Stortingsvalget 2021 blir det første ordentlige digitale valget. Vi har tatt et digitalt blikk på de største partiene.  

Alle partiene har i flere år drevet valgkamp i digitale og sosiale medier, men kompetansen og ressursene har vært ulik. Både Høyre og Arbeiderpartiet har store kommunikasjonsavdelinger med egne digitalteam, og de mindre partiene har færre ressurser å spille på. Felles for dem alle, er kampen om det digitale engasjementet blant eksisterende og potensielle velgere.

Pressure kommer til å følge det digitale stortingsvalget tett. Hvordan jobber de ulike partiene, hva slags strategi har de for å skape engasjement og involvering av velgere – og hvilke etiske og moralske vurderinger gjøres når partiene skal kommunisere på plattformer som de siste årene har høstet mye kritikk? Disse og flere andre spørsmål skal vi grave dypere i frem mot høsten.  

Vi har sett på de fire største partiene.

Senterpartiet

Ved flere anledninger har Senterpartiet i podkasten deres Stortingsgarasjen kritisert de andre partiene, og spesielt Høyre, for å ha store kommunikasjonsavdelinger. Trygve Slagsvold Vedums kamp mot kommunikasjonsrådgivere er nok også førende. Der hvor de andre partiene jobber mye med målretting av budskap og mikromålgrupper, gjør Senterpartiet det annerledes. Tilsynelatende gjør de lite av nettopp det.

Samtidig har de stålkontroll på ikke-betalt engasjement av velgere. Det er en takknemlig oppgave i sosiale medier å engasjere folk som er kritiske til politikken og flere av reformene til sittende regjering. Målretting av budskap er bra, men slår det organisk og ektefølt engasjement? Sannsynligvis ikke, men Senterpartiet vil nok tjene på å målrette budskapene sine mot velgere som er på vippen.  

Høyre

Gjennom koronaåret 2020 har Høyre, ganske naturlig, tatt posisjon som det ansvarlige regjeringspartiet. I digitale kanaler har de i stor grad snakket om og opp Erna Solberg og Bent Høie. Førstnevnte har vært en strategi for Høyre i mange år. Det moderne Høyre er Erna Solberg. Og det ser ut til å fungere godt i digitale kanaler.

Høyre virker godt rigget digitalt. Utfordringen kan være tiltakstrøtthet og god, gammeldags regjeringsslitasje. Det gir seg utslag i kommentarfeltene på Facebook. Nå skal vi passe oss for å bruke kommentarfelt som et godt speilbilde av befolkningen generelt – for det er det ikke – men Høyre får mye kjeft i sine egne kommentarfelt.  

Arbeiderpartiet

Rent teknisk var Arbeiderpartiet godt digitalt rigget i forkant av forrige stortingsvalg. De gjorde alt etter boken. Differensierte budskap til forskjellige målgrupper og solid innholdsproduksjon. Likevel gikk det galt i valget. Partiet fortalte en historie folk ikke kjente seg igjen i.

Skal vi tro Arbeiderpartiets innsats i digitale kanaler den sisten tiden, har de lært: De kommuniserer med spissere albuer og tegner opp et bilde av Høyreregjeringen som skaper et engasjement blant velgerne. Spørsmålet er om det holder. Skal vi tro de siste meningsmålingene, må de også ha en tydelig strategi for å beholde engasjementet blant velgere som “tar en Bøhler” – hopper over til Senterpartiet.  

Fremskrittspartiet

Det var nok mange i Fremskrittspartiet som gledet seg til å være friere i sosiale og digitale medier da Frp gikk ut av regjering for ett år siden. Som Sylvi Listhaug sa det, FrP kom ut av fengsel. FrP har hatt noen tapre forsøk gjennom året, men forsøkene har i stor grad blitt kneblet av korona og av at Senterpartiet har hatt større troverdighet enn Frp. Vi forventer en vesentlig oppskalering fra Fremskrittspartiet i digitale kanaler når stortingsvalget nærmer seg. Med en relativt ny kommunikasjonssjef og en ny rådgiver for sosiale medier på vei inn, blir det spennende å følge med.

‍