Når valglokalene stenger 8. september, kan både partiledere og ivrige dørbankere puste lettet ut. Innsatsen for demokratiet er levert for denne gang, og makten er overlevert til det norske folk. Alt er ved det normale.
Eller er det egentlig det?
Selv om partiene også i år har stått på stand, banket på dører, ringt rundt til potensielle velgere og kranglet i avisspaltene, så er det ikke det som definerer denne valgkampen.
Når åpenheten forsvinner
Stortingsvalget i 2025 er det første valget i Norge hvor sosiale og digitale medier for alvor kan påvirke valgresultatet. Og da snakker vi ikke om at partiene bruker millioner av kroner for å overbevise velgerne med innhold i sosiale medier. Det forventes, og du gjør en dårlig jobb som kampanjesjef dersom du ikke bruker de digitale kanalene.
Vi tenker heller ikke på de millionene av kronene som LO bruker til å oppfordre velgerne til å stemme rødgrønt, eller de etter hvert ganske mange borgerlige kampanjene som oppfordrer til å stemme på et parti som ikke liker formueskatten. Det er åpenbart viktig å stille spørsmål ved finansieringen og åpenheten til de borgerlige aksjonene, men kampanjene administreres av virksomheter registrert i Brønnøysundregisteret, og styresammensetningen er offentlig. Media og publikum har et sted å henvende seg dersom de har spørsmål.
Det kan ikke sies om alle som har drevet digital valgkamp i år. Og det er særlig tre ting som kjennetegner denne valgkampen.
Ragebait > clickbait
TikTok og Facebook er stappfull av kontoer som har profesjonalisert ragebait. Det er innhold som bevisst er laget for å provosere. Der hvor clickbait skal trigge nysgjerrighet, så skal ragebait gjøre deg forbanna. Det genererer flere visninger, forer algoritmene og hjulet spinner stadig raskere.
Du kan si mye om ragebait, men at det oppfordrer til saklig, konstruktiv debatt gjør det neppe. Alle som har oppsøkt et kommentarfelt, vil kjenne seg igjen. Det beste eksempelet er kanskje Gyda Oddekalv, partileder for det ferske Generasjonspartiet. I skrivende stund har Oddekalv like mange visninger på TikTok som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. Av alle TikTok-kontoene Pressure har analysert i valgkampen, har hun soleklart flest kommentarer. Hun kommer kanskje ikke inn på Stortinget, men hun kan med stolthet kalle seg dronningen av ragebait.
Vi har ikke amerikanske tilstander i Norge, men GPS-en leder oss i retning USA.
Videosnutt-kapitalen
Pressure har utarbeidet en oversikt som viser at de etablerte partiene og partilederne, de siste tre månedene har publisert 653 TikTok-videoer. Videoene har fått nesten 24 millioner visninger og 1,6 millioner likerklikk, kommentarer og delinger. Det høres kanskje mye ut. Sannsynligvis er det bare en brøkdel av det politiske innholdet som er publisert på plattformen.
Gutta, Jenny Huse, Sindre Wiig Nordby, 4nine, Wolfgang Wee og hundrevis av andre, både anonyme og åpne kontoer er de som i stor grad har definert den politiske debatten i mange digitale kanaler. Partiene er på bortebane, selv om de forsøker så godt de kan. Mange av TikTok-brukerne har perfeksjonert hvordan den optimale videosnutten skal være for å treffe best mulig. Og dette er ikke «bare noe som skjer på TikTok». Det er utallige eksempler på hvordan debatter, saker eller konflikter har startet i sosiale medier, før de tradisjonelle mediene har tatt det videre.
De som har forstått videosnutt-kapitalen, kan også påvirke den offentlige samtalen i det store.
Nå også i Norge: Anonym valgpåvirkning!
Svenskene har hatt trollfabrikker. Nå har digital valgpåvirkning også kommet til Norge. Forrige helg publiserte DN en interessant sak, hvor de beskriver hvordan en ukjent aktør prøver å påvirke stortingsvalget på sosiale medier.
«Occultus Spiritus», som hen kaller seg, opererer bak en kryptert e-post og telefonnummeret til en tilsynelatende intetanende snekker. Vedkommende står bak Facebook-siden «Virale Videoer», som ved første øyekast ser ut som en hjemmesnekret videofeed med et potpurri av tilfeldige politiske videosnutter. Men tar du en titt i Facebooks åpne annonsebibliotek, så vil du se at kontoen har brukt tett opp mot en halv million kroner på å målrette innholdet til norske velgere.
Innholdet fremmer høyresiden og svartmaler venstresiden og særlig Jonas Gahr Støre, blant annet med budskap av typen «Støre ødelegger Norge. Stem Høyre» og utallige innlegg om hvor ødeleggende formueskatten er.
Det er naivt å tro at «Virale Videoer» er den eneste kontoen som driver anonym, betalt digital propaganda dette valget.
To år til neste gang
Vanlige sosiale medier-brukere som bare vil bevilge seg noen minutters skjermtid for å se hva tante Astrid har gjort siden sist, gleder seg nok til valget er over. Selv om de heteste politiske debattene etter all sannsynlighet tar seg en pause etter valget, er det nærliggende å tro at polariseringen vil fortsette. Det blir stands og husbesøk også i 2027, men den digitale valgkampaktiviteten – fra kjente og ukjente aktører med egen agenda – vil bare vokse. La oss håpe kildekritikken hos befolkningen vokser i samme takt.