Det er ikke uten grunn at PST nå advarer mot konsekvensene dersom utenlandske aktører klarer å påvirke stortingsvalget.
Forrige ukes sirkus rundt partiet Fred og Rettferdighet (FOR) pirket borti en ubehagelig erkjennelse av at vi ikke egentlig har kontroll. Hvorvidt Atle Berge og resten av FOR “bare” er oppriktig overbeviste i sin sak, eller om de brukes som strategiske verktøy i en påvirkningskampanje fra Russland, vet vi ikke.
Men det som er helt sikkert, er at vår nabo i nord aktivt forsøker å påvirke det norske ordskiftet og tilrettelegge for russiske interesser. Forsvarets forskningsinstitutt melder om at faren for valgpåvirkning øker. Hensikten til Kreml er ikke nødvendigvis bare å løfte frem et konkret parti, men å svekke tilliten til demokratiet eller politiske ledere generelt. Og påvirkningen skjer i langt større utstrekning enn du kanskje tror.
Klikk, del – og bli påvirket
Politisk påvirkning foregår der folk er, og folk er på sosiale medier. Aldri før har så mange hatt så direkte tilgang til offentligheten. Stemmer som tidligere ble ignorert har fått nye plattformer, og veien til makta har på mange måter blitt kortere. Det er mye bra med det, men denne digitale offentligheten gjør oss også mer sårbare for desinformasjon.
Etter hvert som sosiale medier har blitt en viktigere del av det offentlige ordskiftet, har det også blitt en slagmark i kampen om definisjonsmakten. Når alle kan publisere, kan også hvem som helst spre halvsannheter eller fortellinger skreddersydd for å skape forvirring og konflikt.
En viral video, noen godt regisserte memes, eller en rekke tweets med riktig timing kan være nok til å flytte opinionen. Eller i det minste forvirre den.
Propaganda eller grasrotbevegelse?
Putins trollfabrikker er kjent for å ta i bruk såkalt «astroturfing» i propaganda- og desinformasjonsarbeidet sitt. En vellykket astroturfing-kampanje gir inntrykk av at en mening har bred støtte, selv om det egentlig er en kontrollert, strategisk operasjon. Det kan man for eksempel få til gjennom å opprette falske kontoer for å spre budskapet sitt.
Russiske kampanjer vil for eksempel hevde at Vesten lider av russofobi eller at europeiske ledere egentlig ikke ønsker fred i Ukraina. Uavhengig av om innholdet er riktig, feil eller noe midt imellom, klassifiseres astroturfing som en form for desinformasjon. Det er fordi mottakeren er feilinformert om avsenderens identitet og intensjoner.
Når propaganda blir realpolitikk
Bare i løpet av det siste året har det kommet frem at russiske myndigheter har gjennomført omfattende astroturfing-kampanjer i både Moldova, Romania og Georgia. På oppdrag fra Kreml ble det opprettet tusenvis av falske kontoer på sosiale medier for å spre påstander om valgfusk, korrupsjon, økonomisk ruin, og fremme prorussiske kandidater.
I Moldova og Romania ble påvirkningsforsøkene slått tilbake, og pro-europeiske kandidater kom til makten til slutt. Men ikke uten at man i Romania måtte annullere første valgrunde, der den pro-russiske presidentkandidaten Calin Georgescu fikk flest stemmer. I Georgia beholdt det pro-russiske partiet Georgian Dream makten, men kjølvannet av valget var preget av protester og anklager om valgfusk og russisk innblanding.
Digital årvåkenhet er vårt beste forsvar
I møte med det russiske propagandamaskineriet som har vist seg å være særdeles effektivt hos våre allierte, må vi alle være på vakt.
I den nye digitale offentligheten, der det ikke finnes redaksjoner som faktasjekker eller siler informasjonen, må hver og en av oss selv gjøre jobben. Vi må ikke bare spørre oss hva som egentlig sies, men også tenke gjennom hvem som sier det og hvorfor.
Dette krever digital årvåkenhet. Men ved å ta i bruk kritisk sans og stille spørsmål, kan vi styrke demokratiet og beskytte oss mot skjult påvirkning som forsøker å splitte og forvirre. I krigen om narrativet, er det vårt beste forsvar.
